Regler og plikter
Ferie
DinSide: Sommerferien nærmer seg, og de fleste av oss er i gang med planlegging av årets ferie.
Men hvor mye ferie kan du egentlig ta ut, og når skal du få beskjed om hvilke uker du får fri?
Vi har spurt Arbeidstilsynet hva du har krav på, og hvem av oss som får utbetalt feriepenger.
Du kan kreve tre uker
Det er ferieloven som bestemmer hvor mye ferie du har krav på i løpet av sommeren.
Den sier at du kan kreve tre uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden, som er fra 1. juni til 30. september.
Unntaket er arbeidstakere som begynner i ny jobb etter 15. august i ferieåret.
Men hva om man ikke er enig med arbeidsgiver om når ferien skal tas ut?
Det er arbeidsgiver som avgjør når i hovedferieperioden hovedferien skal avvikles, hvis en ikke kommer til enighet, sier Birgit Espejord Jensen, leder for svartjenesten hos Arbeidstilsynet.
Så tidlig skal du få beskjed om ferieavvikling
Er du ivrig etter å bestille sommerferie?
Ferieloven sier at du skal ha beskjed om når du får ta ut ferie tidligst mulig, og seinest to måneder før ferien tar til.
Unntaket er hvis det ikke er særlige grunner som er til hinder for dette.
Generelt skal arbeidsgiver drøfte fastsetting av feriedager og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller dens tillitsvalgte i god tid før ferien. Men også her er det arbeidsgiver som har det avgjørende ordet, om du og sjefen ikke er enige om tidspunktet for ferien.
Avspasering sammen med ferien?
Mange arbeidstakere har avspasering til gode etter ekstra jobbing, men kan man ta ut de ekstra dagene i forlengelse av ferien?
Ifølge Birgit Espejord Jensen i Arbeidstilsynet legger ferieloven ingen begrensninger på hvorvidt partene kan avtale at avspaseringstid blir tatt ut i forbindelse med ferien.
Også her vil arbeidsgiver kunne avgjøre om det er greit å ta ut de ekstra dagene i forbindelse med ferie, om dere ikke blir enige.
Ferie i oppsigelsestida?
I utgangspunktet kan arbeidstaker ikke kreve å få avvikle ferien i oppsigelsestida, med ett unntak:
Arbeidstaker kan likevel kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp dersom det ellers ikke vil være tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller innenfor ferieåret, sier Espejord Jensen.
Hovedferieperioden er som nevnt 1. juni til 30. september.
Er du oppsagt av arbeidsgiveren? I utgangspunktet kan du ikke legge ferie til oppsigelsestida uten samtykke fra arbeidstaker. Unntaket er de med oppsigelsesfrist på tre måneder eller lengre.
Ferie og opptjente feriepenger
Arbeidstilsynets svartjeneste mottar hvert år en rekke spørsmål som gjelder forhold på arbeidsplassen, rettigheter man har som arbeidstaker og liknende.
Blant annet lurer mange på hva som er gyldig grunn for oppsigelse .
Når det gjelder ferierelaterte spørsmål, er det mange som blander sammen begrepene feriepenger og feriedager.
– Ferie er en rettighet arbeidstaker har uavhengig av opptjening, påpeker Espejord Jensen.
Denne rettigheten kommer fram av ferielovens paragraf 5, og gir deg rett til til 25 virkedager ferie, som utgjør fire uker og 1 dag. I ferieloven regnes mandag til og med lørdag som virkedager.
Har du fem uker ferie, skyldes dette en tariffavtale som gir deg en ekstra uke utover de lovpålagte dagene.
Feriepenger er basert på fjorårets lønn
I motsetning til uttak av ferie, som er en lovpålagt rettighet, er feriepenger derimot noe du tjener opp basert på inntekten året før ferien skal avvikles.
– Dette betyr i utgangspunktet at du vil bli trukket i lønn når du avvikler ferie, da ferie er ubetalt fritid, med mindre du har en avtale som sier noe annet, sier Espejord Jensen.
Arbeidstilsynets svartjeneste får i tillegg en del spørsmål om hvordan feriepengene beregnes.
Er du også i tvil om dette?
Her kan du lese mer om hvordan feriepengene beregnes eller prøve DinSides feriepengekalkulator .
Faktaside om permittering og lønnsplikt
Arbeidstilsynet har oppretta en egen faktaside på nettet om reglene rundt permittering og lønnsplikt i forbindelse med arbeidskonflikter og naturhendelser.
På grunn av mange henvendelser om permittering og lønnsplikt i forbindelse med streik og vulkanutbruddet på Island har Arbeidstilsynet laget en oversikt over reglene som gjelder i slike tilfeller: Streik og naturhendelser.
For at arbeidsgiver skal kunne permittere kreves det saklig grunn. Normalt gjelder det en 14 dagers varslingsfrist før en permitterig kan iverksettes.
Plikten til å betale permitteringslønn etter Permitteringslønnsloven gjelder ikke ved permittering som er følge av streik eller annen arbeidskamp. Det samme gjelder også ved naturhendelser. Unntaket fra lønnsplikten ved arbeidskonflikter forutsetter midlertid at det foreligger en nødvendig årssakssammenheng mellom arbeidskamp og permittering. Dersom det er flere permitteringsgrunner som gjør seg gjeldende, så skal arbeidsgiveren bare slippe lønnsplikten der konsekvensene av arbeidskampen er hovedårsaken til permitteringene.
Personer som deltar i streik eller som er omfattet av lockout eller annen arbeidstvist, har heller ikke rett til dagpenger. Den som blir permittert på grunn av arbeidskonflikt ved bedriften vedkommende er ansatt i, har du bare krav på dagpenger dersom vedkommendes lønns- eller arbeidsvilkår ikke kan bli påvirka av utfallet av tvisten.