Seksjonsstyret

Leder: Alina Ghinea, Tjøme
Nestleder: Eva Sværd
Styremedlem:

AKTUELLE YRKESGRUPPER

Barnevern
Ernæringsfag
Helsefagarbeidere
Helsesekretærer
Ledere helse og sosial
NAV-ansatte
Prehospitale tjenester
Psykisk helse og avhengighet
Sykepleiere
Yrkesfaglærere

 SHS – info juli 2015

http://cs.nsh.no/scripts/customer.exe?action=vsm&sai=675830&s=52&c=37391&m=77&k=2505159515552C55

—————————————————————————————————————————————-

Uttalelse fra landsstyret i Fagforbundet, 29. juni 2012

Rett person på rett plass

Fagforbundet har i mange år arbeidet for å få rett person på rett plass i helsevesenet. Vi mener at det virker negativt både på helse- og omsorgstjenestene, og andre offentlige tjenester, om ulike profesjoner blir for opptatt av snevre egeninteresser. Fagforbundet organiserer så godt som alle yrkesgruppene i helse-Norge. Alle disse yrkene må respektere hverandres kompetanse og roller, slik at resultatet blir best mulig for innbyggerne. De seneste årene har vi dessverre sett at hjelpepleierne skyves ut av sykehusene. Det er ikke faglige grunner til at dette skjer. Det skyldes en bevisst strategi, der man systematisk har stoppet yrkesutøvere med yrkesutdanningfra videregående skolei å utføre oppgaver de er kvalifisert for. Det gjelder spesielt på sykehus, men også i kommunehelsetjenesten. Manglende satsing på kompetanseheving og omgjøring av stillinger har vært andre tiltak. Nå ser vi resultatet, med mangel på personell, dårligere pasientbehandling og lengre køer. Et eksempel er at 200 operasjoner er utsatt ved Haukeland sykehus på grunn av mangel på spesialsykepleiere. Eksempelet fra Haukeland er neppe enestående, og det er ikke bare på operasjonsstuene dette har skjedd. Det handler om hundrevis av omgjøringer på sykehusene de siste årene.

Det gir også svekket rekruttering til helsefagarbeiderutdanningen, når man opplever at man ikke får muligheter til verken læreplasser, hele, faste stillinger eller kompetanseutvikling.

Nå står vi overfor samhandlingsreformen, en reform som virkelig krever at ansatte både får bruke sin kompetanse og får tilbud om kompetansepåfyll. Vi ser allerede nå at samme fenomen utvikler seg i kommunene. Omgjøring av hjelpepleier/helsefagarbeiderstillinger til spesialsykepleierstillinger er gjort flere steder, istedenfor å iverksette kompetansehevende tiltak for de som allerede i arbeid. Det gjelder både de uten formell kompetanse, de med fagbrev og sykepleiere. Skjer det samme her som på sykehusene, vil det gå ut over kvaliteten, pasientbehandlingen, rekruttering og økonomi.

Fagforbundet vil advare sterkt mot at denne utviklingen får fortsette i helse- og omsorgssektoren. Vi ser allerede tendenser til at det brer seg til andre deler av velferdstjenestene. Det stilles stadig oftere krav til høgskoleutdanning, der det egentlig handler om en praktisk funksjon som kan og bør utføres av godt skolerte og erfarne fagarbeidere.

Fagforbundet mener man skal ta slagordet om rett person på rett plass på alvor. Det må lages kompetanseplaner og gis karrieremuligheter for alle arbeidstakere. De ansatte er helsevesenets viktigste ressurs, og må benyttes på best mulig måte. Da blir kvaliteten på tjenestene tilsvarende god.

1

Ufrivillig deltid er ett av arbeidslivets største problemer. Et stort antall arbeidstakere, særlig kvinner, jobber mindre enn de ønsker, tjener mindre enn de trenger og er så prisgitt hva som måtte dukke opp av vakter at helse, familieliv og personlig frihet blir skadelidende. Dette må vi gjøre noe med!
faglig fakta 2-2011
Kampen mot ufrivillig deltid
Mange jobber ufrivillig deltid
JJ42 % av alle kvinnelige lønnstakere jobber deltid. Blant menn er andelen 13 %.
JJIfølge Statistisk Sentralbyrå var 67.000 personer undersysselsatte og søkte aktivt etter mer arbeid i 2010. Tre fjerdedeler av disse var kvinner. Om lag like mange ønsker en høyere stillingsandel, men uten å søke aktivt.
JJFAFOs tall antyder at mellom 70.000 og 115.000 jobber deltid, men ønsker å arbeide mer. Over halvparten av disse arbeider innen helse- og sosialsektoren.
JJOmfanget av ufrivillig deltid er klart størst i kvinnedominerte yrker uten krav til lengre utdanning. De største gruppene er helsefagarbeidere og assistenter.
JJLO har den siste tiden satt deltidsproblematikken i pleie- og omsorgssektoren på dagsordenen, men det er viktig å huske at ufrivillig deltid også rammer mange som jobber innen varehandelen, hotell og restaurant og i andre yrker. Dette notatet handler spesielt om den siste tidens debatt om pleie- og omsorgssektoren.
Hva har skapt deltidsproblemet?
JJFram til arbeidstidsforkortelsen i 1987 jobbet de fleste innenfor pleie- og omsorgssektoren i hele stillinger, alternativt trekvarte eller halve stillinger. Odde prosentstillinger var fremmed. Det normale var også å jobbe annenhver helg.
JJMed arbeidstidsforkortelsen gikk ikke de gamle turnusene opp lenger. Arbeidsgivere og arbeidstakere ble da enige om å redusere helgejobbingen til hver tredje helg. Hullene som oppstod ble fylt av vikarer.
JJI 1995 ble adgangen til midlertidige ansettelser strammet inn. Fram til da fylte man de ledige vaktene med vikarer, men fra 1995 måtte de ledige vaktene fylles med fast ansatte. Disse ble ansatt i ulike prosentstillinger.
JJSamtidig ble kommuneøkonomien gradvis strammere gjennom 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Det bidro til en stor økning i antallet prosentstillinger i kommunene.
JJDette har bidratt til et delt arbeidsmarked innen pleie- og omsorgssektoren, der noen ansatte har tryggheten med fulltidsjobb i fast stilling, mens andre har små prosentstillinger og må ”jakte” på ekstravakter for å få familieøkonomien til å gå rundt. Dette gapet må tettes.
JJÅrsakene til ufrivillig deltid er likevel sammensatte – løsningene enda mer.
Hvordan løse deltidsproblemet?
JJMyndighetene og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene sentralt er enige om at man må komme deltidsproblematikken til livs. Regjeringen har også bevilget penger til prosjekter for å stanse ufrivillig deltid, og regjeringspartienes landsmøter har gått inn for en lovfesting av retten til hel stilling. Ballen ligger nå hos partene lokalt.
JJHovedproblemet en står overfor, er at det i de fleste institusjoner og i hjemmetjenesten eksisterer omtrent det samme pleiebehovet i helgene som på hverdager. Samtidig ønsker mange å jobbe minst mulig helg. Men dette er en nøtt som må knekkes i den enkelte virksomhet og kommune.
 
2
JJLO og Fagforbundet har derfor utfordret partene lokalt til å sette seg ned med en klar målsetting om å bli kvitt ufrivillig deltid, og så spørre seg: Hva kan vi gjøre for å få bukt med problemet? Da må alle steiner snus.
JJLO og Fagforbundet har ofte pekt på at grunnbemanningen må økes i pleie- og omsorgssektoren. Det er også mulig å se for seg at andre og smartere turnusplaner kan avhjelpe problemet.
JJDernest har vi tatt til orde for og opprette vikarpooler. Med det mener vi å ansette faste vikarer. Disse har ett arbeidssted, men kan ved sykdom og lignende måtte jobbe på andre avdelinger. Hvordan en organiserer slike vikarpooler er opp til de lokale parter. Det vil føre til at flere vil få hel stilling.
JJArbeidsgiver må igangsette kompetansehevende tiltak, slik at de som jobber i denne bransjen har forutsetninger for å kunne løse arbeidsoppgavene sine på en tilfredsstillende måte.
JJVi må likevel være innforstått med at økt grunnbemanning ikke nødvendigvis løser hele problemet. Derfor har LO og Fagforbundet sagt at ansatte i hele stillinger må være åpne for å jobbe litt oftere helg enn i dag, dersom det er nødvendig for å få turnusene til å gå opp uten unødvendig mange deltidsstillinger. Dersom alle jobber 2-4 helger mer i snitt, vil man kunne komme mye av deltidsproblematikken til livs. Men belastningen med å jobbe ubekvemme vakter må deles likt mellom de ansatte. Det skjer ikke i dag.
JJAndre arbeidstakerorganisasjoner har åpnet for hyppigere helgejobbing, forutsatt at dette kompenseres økonomisk. LO ønsker ikke å sette slike forutsetninger nasjonalt for å diskutere deltidsproblematikk lokalt. Derimot vil vi sette stor kraft bak kravene om økt kompensasjon for helgejobbing under det ordinære tariffoppgjøret til våren. Vi understreker også at det finnes rom for å avtale kompensasjonsordninger lokalt, der partene finner det ønskelig.
JJDette er et solidaritetsprosjekt – en dugnad for å få slutt på ufrivillig deltid.
Hva om vi ikke lykkes?
JJPleie- og omsorgssektoren står overfor enorme rekrutteringsutfordringer i årene framover, ettersom befolkningen aldres. Fram mot midten av århundret vil antallet eldre over 67 år fordobles, til 1,2 millioner. Økningen vil være størst for de over 90. Denne gruppen vil være mellom tredoblet og seksdoblet i 2050. Antallet personer med demens i Norge er anslått å øke med over 1500 per år.
JJDen kraftige økningen i antallet eldre vil kreve at flere ungdommer søker seg til helse- og sosialfag. Enkelte anslag tyder på at mer enn annenhver nyutdannet rundt 2050 må velge pleie og omsorg bare dersom dagens kvalitet skal opprettholdes. Det sier seg selv at det ikke er mulig uten at ungdommen kan tilbys hele, faste stillinger med en anstendig lønn.
JJDersom vi ikke lykkes med å redusere ufrivillig deltid, er det nærliggende å tro at mange kommuner vil søke å løse turnusproblematikken ved hjelp av vikarbyråer. Dermed tilbys de nyutdannede enda dårligere vilkår enn dagens deltidstilværelse innebærer. Med et annet politisk flertall enn i dag, er det sannsynlig at vikarbyråene får fullt innpass i omsorgssektoren.
JJKampen mot ufrivillig deltid er kvinnekamp. Det som mer enn noe annet har frigjort norske kvinner, er at de har fått en egen lønn å leve av. Det er en rettighet som også bør tilkjennes de kvinnene som går i deltidsstillinger, men som gjerne vil jobbe mer.
JJKampen mot ufrivillig deltid er en dugnad i solidaritet – det er det arbeiderbevegelsen er tuftet på.

Målet er heltid

Ufrivillig deltid er ett av arbeidslivets største problemer. Du mangler forutsigbarhet for jobb, inntekt og fritid. Pleie – og omsorgssektoren har utviklet et a- og b-lag.  A-laget jobber hver tredje helg, eller sjeldnere og har fast stilling, ”hullene” dekkes opp av b-laget; ansatte i diverse brøker og som er i stadig jakt på ekstravakter. Det er dette diskusjonen om jobbing i helgene egentlig handler om.

Dersom punktene under gjennomføres og det fortsatt ikke er mulig å gi heltid til dem som ønsker det, må det sees på om løsningen er at alle bidrar og jobber en til fem helger mer i året.

Det er ikke et ønske fra verken Fagforbundet eller LO har folk med stor arbeidsbelastning i form av skift – og helgearbeid skal få det enda verre.

Hva kan gjøres?

  1. Det må være en rettferdig skift- og helgebelastning på alle som jobber på arbeidsplasser som er i gang 24 timer i døgnet, sju dager i uka, 365 dager i året.
  1. Grunnbemanningen må opp, arbeidstida ned.
  1. Det må ansettes faste, kompetente vikarer. Viktig at vikarene får god opplæring og blir en ressurs, ikke blir en belastning.
  1. Kompensasjonen for helgearbeid må økes.
  2. Det må lages system for kompetanseheving, alle må kunne jobbe på alle skift.

Viktig seier for hjelpepleiere

En dom i Arbeidsretten slår fast at hjelpepleiere skal ha høyere lønn enn sykepleierne de leder.– En prinsipielt viktig dom som vi er glade for, sier Fagforbundets nestleder Mette Nord.

Dommen gjelder tvist om avlønning av hjelpepleiere ansatt som gruppeledere i pleie-, rehabiliterings- og omsorgsområdet (PRO-området) i Vågsøy kommune. I gruppene har det vært ansatt sykepleiere/vernepleiere og hovedspørsmålet i saken er hvorvidt hjelpepleierne skal lønnes høyere enn disse i samsvar med sikringsbestemmelsen i HTA kap. 4 B. Det er et vilkår at lederen skal være tildelt “vesentlige arbeidsgiverfunksjoner”.

Gjelder mange

I Vågsøy er ni hjelpepleiere  gruppeledere innenfor PRO-området. I disse gruppene er det ansatt sykepleiere og vernepleiere som har høyere lønn enn sine gruppeledere. Arbeidsrettens flertall kom til at hjelpepleierne utøvde en slik vesentlig lederfunksjon at de på grunn av sikringsbestemmelsen hadde krav på en høyere avlønning enn disse sykepleierne/vernepleierne.

HTA kapittel 4B

Under § 7-2 forhandlingene hevdet KS at det bare var ansatte med personal-, økonomi- og budsjettansvar for sitt område som kom inn under sikringsbestemmelsen i  HTA kap. 4 B.  Dette standpunktet forlot KS da saken sto for Arbeidsretten og hevdet at gruppelederne ikke utøvde reelle lederfunksjoner. LO/Fagforbundet gjorde gjeldende at lederoppgavene var reelle, at sykepleiere/vernepleiere var som en integrert del av gruppa og at gruppelederne hadde instruksjons- og beslutningsmyndighet over dem. Flertallet i Arbeidsretten la til grunn at “gruppelederen for å kunne ivareta sitt ansvar, heriblant å fordele oppgaver ut fra beboernes behov og sikre at de får den tjenesten de har krav på, må inkludere samtlige ansatte i gruppen“ . Videre framgår det av dommen at det at sykepleier/vernepleiere i rene faglige-  og turnusspørsmål er underlagt tjenesteleder må “være uten betydning for hvorvidt gruppelederne må anses som ledere”.

Helhetlig ansvar

Arbeidsretten gir en generell begrunnelse: Det er uten betydning for ledelsesspørsmålet om sykepleier/vernepleier var underlagt en annens rent faglige ansvar og tilsyn. Det vil heller ikka ha avgjørende betydning om fastlegging av turnus og organiseringa av sykepleier/vernepleier sin arbeidstid gjøres av andre og ikke faller sammen med de øvrige ansatte i gruppa.

Det avgjørende er om arbeidet  som sykepleier/vernepleier gjør, inngår som en integrert del av gruppas oppgaver hvor gruppeleder har et helhetlig ansvar for bemanning og at tjenester og pleiebehov blir tilfresstillende utført. Som hovedregel kan det trolig legges til at det bare vil være i de tilfeller hvor sykepleiervernepleier har en selvstendig stilling, og hvor gruppeleder kun kan nytte vedkommendes  arbeid etter nærmere avtale,  at det ikke foreligger et lederansvar i Hovedavtalens forstand.

Pressemelding

Nr.: 34/2009
Dato: 15/06
 

Rekordsatsing på årsverk i omsorg

Reviderte SSB-tall viser at norske kommuner har hatt en betydelig økning i årsverksinnsatsen i pleie- og omsorgsektoren. Bare det siste året har det vært en økning på om lag 3000 årsverk.

Den markante årsverksveksten viser at regjeringens satsing har kommet innbyggerne til gode gjennom flere og bedre omsorgstjenester, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen, som gir stor honnør til alle kommunestyrer som har prioritert omsorg, og til ansatte i omsorgstjenesten som gjør en viktig jobb.

Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen er meget fornøyd med at regjeringens mål om 10.000 nye årsverk i løpet av denne stortingsperioden er oppfylt med god margin. KOSTRA-tallene viser en økning på om lag 14 000 flere årsverk i kommunesektoren fra 2005 til 2008. Fra 2004 til 2008 er veksten på om lag 12 500.  – De nye tallene viser at vi har holdt det vi lovet. Vi ville prioritere flere hender og et bedre pleie- og omsorgstilbud framfor skattelette, sier Hanssen.

Tallene fra SSB viser at den alt overveiende del av årsverksveksten består av personell med helse- og sosialutdanning. – Dette betyr høyere kvalitet på tjenesten og økt trygghet for brukerne, sier Hanssen.

August 2008 Seksjon helse og sosial er glad for å melde at en del nyttig materiell er klart for bestilling fra Fagforbundets postavdeling:
> To vervebrosjyrer:
> – “For deg som er sykepleier”
> – “For deg som er hjelpepleier, omsorgsarbeider eller helsefagarbeider”
>
> I tillegg kan det være greit å minne om temaheftene om yrkesetikk og om tverrfaglig samarbeid, – som finnes på posten og som kan være fine å ha med på skolebesøk.
>
> SHS kommer også i nær framtid til å sende ut en del “etikk-pakker” til fylkene – og flere kan bestilles fra posten.
> Etikk-pakkene inneholder:
> – Folder med etiske retningslinjer
> – Plakater med etiske retningslinjer til oppslag på oppslagstavler/vaktrom
> – Kortstokk med etiske dilemmaer til bruk på den enkelte arbeidsplass
>
> Ellers minner vi om Demensheftet som nylig er produsert, håndbøkene for sykepleiere, hjelpepleiere/omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere som er sendt ut – og varsler at nyrevidert utgave av legemiddelkompendiet er under produksjon.
>
> God faglig høst!
>
> mvh
> FAGFORBUNDET
> Seksjon helse og sosial
>
> Signe Hananger
> Avdelingsleder
>
> tlf. 23 06 43 14
> mob 90 20 24 99
>

Helsefagarbeiderne under helsepersonelloven. 06/06/2008

I går, torsdag 5, juni vedtok Odelstinget på Stortinget å endre helsepersonelloven slik at helsefagarbeideren kommer inn i loven. Samtidig vedtok de at hjelpepleiere og omsorgsarbeidere skal kunne konvertere utdanningen sin til helsefagarbeider.